Jeg vet en hvile så skjønn og lang I David stand i det fjerne. Der skal jeg havne bak tidens twang Og lyse selv som en stjerne. Se det er håpet i jammerdalen At vi skal samles i brudesalen, I himmelen, i himmelen. Å hvilken jubelnde høytidsstund Blir samlingsdagen der oppe, Når våre føtter på fredens grunn For Lammets trone vi setter! Da skal vi synge den nye sangen, Og englers jubel vil øke klangen I himmelen, i himmelen. Det er dog noe å være barn Av Gud, den evige Fader, Og her på jorden ha ham til ven Som aldri sine forlater! Og så dof evig å vaere hjemme, å, hvilken lykke når vi er fremme I himmelen, i himmelen! Her har vi trengsel, ja sorg og nød Og megen motgang og møye, Men vi skal få i det øye? Nei, det er intet mot levets krone Og jubelsangen som hist skal tone I himmelen, i himmelen.