Ei heil vogn med folk som sitt å ser ned Vi kan da ikke alle vær deprimert E det virkelig ingen her som tørr å vis at vi har det fint Skal vi ikke smil litt til hverandre I alle fall smil litt til ho som sitt ved sida av Æ strekk mæ forgjeves etter det, som ligg rett foran mæ Nekta å benytt mæ av tanken, på å reis mæ opp og vær blid Man kan vel si at æ e et produkt av mi tid Forfall i slingringsmonn, middelmådig Man kan vel vær fanga i nokka fint, og likevel mislykkes med å forstå At man e heldig som e få, at man e heldig som fortsatt har råd Men kem sitt ansvar e det å gjør det fint Når ingen som e tilstede orka å gi Æ kan gi, æ gir ofte Men bare når det fall mæ inn Kor mange må egentlig til for at æ skal finn ut av ka æ vil og Må dem virkelig snakk ett anna språk for at æ skal fatt og forstå Alt det de sir vil bli oversatt og til slutt blir æ nødt til å innse At ingen andre kan gjør ting bedre om æ ikke sjøl e tilstede Man kan vel vær fanga i nokka fint, og likevel mislykkes med å forstå At man e heldig som e få, at man e heldig som fortsatt har råd Men kem sitt ansvar e det å gjør det fint Når ingen som e tilstede orka å gi Æ kan gi, æ gir ofte Men bare når det fall mæ inn Vi kan gi, vi kan gi, vi gir ofte Men bare når det fall oss inn Vi kan gi, vi kan gi, vi gir ofte Men bare når det fall oss inn Ei heil vogn som sitt å ser ned Vi kan da ikke alle vær deprimert E det virkelig ingen her som tørr å vis at vi har det fint Skal vi ikke smil litt til hverandre I alle fall smil litt til ho som sitt ved sida av