Stilt under vinternatts frostklare sti, strømmer tonene mot meg fra stjernenes hær. Og tonene blir til en skjønn melodi, Som blir din når den glider forbi. Ta Nordlandsnetter i favn, om du kan, Som det vakreste du øyner i verden. En himmel flammer i nordlysets brann over drømmenes eventyrland. La hvitkledte fjelle i måneskinnsdrakt få varme ditt hjerte og si At Nordlandsnetters fortryllende prakt vel er vakrest av all poesi. Engang skal komme en sommerglad stund, Og i kveldsolens glans skal du fange den inn. Det toner fra havskjær, fra holmer og sund I sin drømmende, nattstille blund. Ta Nordlandsnetter i favn, om du kan, Som det vakreste du øyner i verden, Der hvite seil stevner ut ifra land, Inn i solgullets evige brann. Så lytt da til tonen som skjønnhet har brakt, Til solbris som smyger forbi. For Nordlandsnetters fortryllende prakt er vel vakrest av all poesi.