Det er så vemodig mange viser Om sorg og elskov og hjertesår, Om to som drep seg i siste verset, Med kniv og bøljer og utslått hår. Dom er så reine, dom gjør så riktig, Dom tek bestandig de rette trinn, Men rundt om visa går alle andre, Som itte veit åkken ut hell inn. Så syng vi viser om gråsteinsbygda Og lengter hematt til freden der, En ska'tte reise så mange mila Før'n finn de rima som passer her. Men sterkes læt a for dom som kjem att Og snart belaga seg på å dra, Mens æille andre står rundt og hører På bubli –bubeli –babliba! Og fattigdommen har klare toner Og mange viser med lange vers, Om dom som kom seg opp ut i væla, Med sult og armod på kryss og tvers. Så snart du berre får fylt i pungen Så syng ei vise om armods-læind, At æille andre som står og tier Og gjømme filler så godt dom kæin. Det er så vemodig mange viser Om sorg og elskov og hjertesår, Om gråsteinsbygda og fattigdommen, Ja. Viser syng dom å hen du går. Og æille har dom det rette synet, Og veit å slå tel med kraft og smell. – – – Det er så vemodig mange viser, Og je har laga ei vise tel.