Utsikt fra fløyen, idag e det tåke allikevel kan vi se ned til sentrum i Bergen Eg ser fisketorget som snart skal bort, vekk, selv om ingen egentlig vil ha det slik Eg ser mange biler, store og små og alle de med å lage farlig luft, selv om ingen egentlig vil ha det slik Eg ser menneskar, mange menneskar som finner seg i å bli trengt opp langs husveggene, de ånder inn stygg luft og stygge lyder fra bilene, selv om ingen egentlig vil ha det slik Eg ser parker, mange parker, som dør, blir kvalt av de stygge menneskene og stygge bilene, selv om ingen egentlig vil ha det slik Eg ser kloakken og det andre avfallet vårt som råtner og stinker i byfjorden, selv om ingen egentlig vil ha det slik Selv om ingen EGENTLIG vil ha det slik Jeg hilser dig, du stolte by blant Fjælde, Du Kyrres gamle, minderike Stad! Du blomst med duft fra Norges Sagavælde, Dej vier jeg mitt enkle Hyldningskvad! Og aldrig fant jeg Sydens solblå Våvar, så skjønn som dej, du fagre Puddefjord, Som fylte meg med fryd hver gang jeg over Din bølge gled mot elsket fedrejord. Jeg elsker deg når solens glans forgylder Din sommers blomsterflor omkring din favn Og hele dalen i et gullslør hyller Da mangler min begeistring ord og navn! På gardens freden fra de fjerne tider I Norgesbanner vevet av ditt land Se frem i rommet skut en mektig glider Å navnet Bergen lyser fra den stad, som nu du står i fagres bryllupssmykke, en eventyrets kongedatter lik En bønn om heder fremgang, seit å lykke Steg opp mot lysets guder varm og rig. Jeg elsker deg, du havets Kongedatter Med Mercurs Gudestav i løftet hånd I regn, i skådde og i solskinnslatter Jeg knyttet er til deg med blodets bånd.