Der hvor kornet sakte bøyer seg for vinden
Og den grønne granskog suser bakom den
Syns den lille røde stue innved grinden
Som i svunne dager var mitt barndomshjem
Der var sol og sommer over grønne hager
Da jeg der som attenåring hjemme var
Disse minner står igjen fra gamle dager
Som de skjønneste og vakreste jeg har
I fra landet ut i Vesten tanken glider
Hjem til gamle kjære Norge nå og da
Skjønt det nu har svunnet lange, lange tider
Barndomshjemmet har jeg aldri glemt enda
Og min pike skjønn, der fanns ei hennes like
Hun var lykken hjemme medens jeg var ung
Og nå hviler hun i dødens kolde rike
Jeg står ensom nu og verden kjenns meg tung
I mitt hjem der fikk jeg alt hva jeg begjærte
Jeg forsto det kanskje ei før jeg ble stor
Og foreldrene meg livets goder lærte
Nå er de borte både fader og min mor
I fra landet ut i Vesten tanken glider
Hjem til gamle kjære Norge nå og da
Skjønt det nu har svunnet lange, lange tider
Barndomshjemmet har jeg aldri glemt enda
Jeg er gammel nu og lever kun på minner
Som fra lengst forsvunne dager er igjen
Hva der ellers er igjen som her meg binder
Er som intet nu mot tanken på mitt hjem
Jeg i nattens drømmer griper vandringsstaven
Da mitt lykkeland meg ennu synes nær
Langt der ute skal jeg legges ned i graven
Fjernt fra hjemmet og fra alt jeg hadde kjær
I fra landet ut i Vesten tanken glider
Hjem til gamle, kjære Norge nå og da
Skjønt det nu har svunnet lange lange tider
Barndomshjemmet har jeg aldri glemt enda