Sørgelige saker hendte bort i Danmarks vakre land
Sørgelig det var den ende som tok frøken Madigan.
Vakker var hun som en engel, øyne blå og kinner rød,
Slank om livet som en stengel men hun fikk en bitter død.
Når hun dansede på line lik en liten lerke glad,
Hørtes bifallsropen hvine i fra fylte benkers rad.
Så kom Greve Løytnant Sparre vakker var han ingen tvil
øyner lyste, hjertet dirret og hans elskovsbønn ble hørt.
Greve Sparre han var gift og barn og kone hadde han,
Og fra disse da han rømte med Elvira Madigan.
Så til Danmark styrtes ferden men den tok en sørgelig slutt,
For langt ut i vide verden lengtet de å ta seg ut.
Det tok slutt på deres penger, intet mer å leve av,
For å unngå lover strenge søkte de sin ro i grav.
Så pistolen greven ladde i sin hånd og siktet tok,
Skuddet traff Elviras hjerte og med ett så var hun død.
Hør nå alle ungdomsglade som så sjelden ser seg for,
Kjærligheten er en gåte hele livet til en dør.