Du bor i oppgang A i den store høye blokken Du går der som et uoppdaget bittelite null Og nikker glad fortrolig til et par i denne flokken Som kjølige og verdige går hjem til sine hull Du bor i oppgang A i den store høye blokken Og tror at alle andre har det finere enn deg De fleste glir så sene, vandte, fritt igjennom skokken At du får rent komplekser og blir deprimert og lei Du ser på dører i rekker og rader Navneskilt og kikkehull og lenker og låser De er uinntakelige barrikader En sperring for kjennskap i lukkede båser Du bor i oppgang A i den store høye blokken Der det som er av varme kommer fra en radiator Og din rytme hamres inn av timeslagene fra klokken Som daglig får dagpendlerne i ett og samme spor Du ser på dører i rekker og rader Navneskilt og kikkehull og lenker og låser De er uinntakelige barrikader En sperring for kjennskap i lukkede båser Du bor i oppgang A i den store høye blokken Og du lengter stadig bort fra den kompakte ensomhet Og tenk så er det ti oppganger til i denne blokken I et hav andre blokker rundt omkring på vår planet Du bor i oppgang A i den store høye blokken Og din kone er den ene du kan si du kjenner til De nitten andre hjemmene er skygger i denne flokken Av mennesker du gjerne skulle gitt og mottatt smil Du ser på dører i rekker og rader Navneskilt og kikkehull og lenker og låser De er uinntakelige barrikader En sperring for kjennskap i lukkede båser