MØLLERENS IRENE
Inger Jacobsen
Originaltittel: Mjölnarens Iréne
(Svensk skilingtrykk-pastisje)
Originalmelodi og et vers: Leon Landgren (1953) Refreng og flere vers: Åke Gerhard
Den ene kom om høsten,
Løvet gule på hver gren.
Den andre kom om vint'ren,
Luntet traskende i sne.
Skjønt begge hadde avtjent
Samme året i armèen,
Så ble de bitre fiender
Om møllerens Irèn.
Men pikehjertene, nei,
De skal man slett ikke tro,
De banker stundom for èn,
Men like ofte for to.
Og sier en pike ja til èn kavalèr,
Går hennes tanker nok ofte til fler.
For å få slutt på striden,
Så sa mølleren til dem:
Den som gir tusen daler
Får min datter og mitt hjem.
Og frierne, de dro i verden
Ut på raske ben,
I håpet om å tjene nok
Til møllerens Irèn.
Men pikehjertene, nei,
De skal man slett ikke tro,
De banker stundom for èn,
Men like ofte for to.
Og sier en pike ja til èn kavalèr,
Går hennes tanker nok ofte til fler.
Da fire år var gått,
Så man en dag et und'lig(?) syn.
Da kom de begge traskende
Fra hver sin kant mot by'n.
Og begge halte opp av lommen
Tusen daler, men
En rik mann hadde jo forlengst
Fått møllerens Irèn.
For pikehjerter er ingenting
å feste seg ved,
De banker stundom
For èn og to,
Men også for tre.
Og friernes ord på sitt (?)
Lar ingen seg by (?)
Nå er de trofaste venner
På ny.
(Skrevet etter lytting. Korrigèr
Hvis feil. Mvh. Unni Bergheim Hoel)
Inger Jacobsen
Originaltittel: Mjölnarens Iréne
(Svensk skilingtrykk-pastisje)
Originalmelodi og et vers: Leon Landgren (1953) Refreng og flere vers: Åke Gerhard
Den ene kom om høsten,
Løvet gule på hver gren.
Den andre kom om vint'ren,
Luntet traskende i sne.
Skjønt begge hadde avtjent
Samme året i armèen,
Så ble de bitre fiender
Om møllerens Irèn.
Men pikehjertene, nei,
De skal man slett ikke tro,
De banker stundom for èn,
Men like ofte for to.
Og sier en pike ja til èn kavalèr,
Går hennes tanker nok ofte til fler.
For å få slutt på striden,
Så sa mølleren til dem:
Den som gir tusen daler
Får min datter og mitt hjem.
Og frierne, de dro i verden
Ut på raske ben,
I håpet om å tjene nok
Til møllerens Irèn.
Men pikehjertene, nei,
De skal man slett ikke tro,
De banker stundom for èn,
Men like ofte for to.
Og sier en pike ja til èn kavalèr,
Går hennes tanker nok ofte til fler.
Da fire år var gått,
Så man en dag et und'lig(?) syn.
Da kom de begge traskende
Fra hver sin kant mot by'n.
Og begge halte opp av lommen
Tusen daler, men
En rik mann hadde jo forlengst
Fått møllerens Irèn.
For pikehjerter er ingenting
å feste seg ved,
De banker stundom
For èn og to,
Men også for tre.
Og friernes ord på sitt (?)
Lar ingen seg by (?)
Nå er de trofaste venner
På ny.
(Skrevet etter lytting. Korrigèr
Hvis feil. Mvh. Unni Bergheim Hoel)
Other albums by the artist
Refrenget 1
2016 · album
Refrenget 2
2016 · album
Refrenget 3
2016 · album
Refrenget 4
2016 · album
Inger Jacobsen Vol.1 . 1941-1950
2012 · album
Inger Jacobsen Vol.2 . 1950 - 1955
2012 · album
Inger Jacobsen Vol.3. 1955 - 1958
2012 · album
Inger Jacobsen Vol.4. 1958 - 1962
2012 · album
Inger Jacobsen Vol.5. Svenske Innspillinger
2012 · album
Similar artists
Vidar Sandbeck
Artist
Einar Rose
Artist
Inger Lise Rypdal
Artist
Gro Anita Schønn
Artist
Kurt Foss
Artist
Nora Brockstedt
Artist
Kirsti Sparboe
Artist
Arve Opsahl
Artist
Søstrene Bjørklund
Artist
Gunnar Engedahl
Artist
Lillian Askeland
Artist
Åse Wentzel
Artist
Arne Bendiksen
Artist
Jan Høiland
Artist
Ivar Simastuen
Artist
Gerd & Otto Nielsen
Artist