Mørket brer seg over dalen i kveld No e hausten snart forbi Blå grader, sola har gått ned, Vi går inn i vintertid. Men det e nåke alle går å venta litt på, Berre spring bort i glaset skal du sjå. Det e det finaste so e, når snøen lava ned, Og den legge seg på mark og på tre. Og husk at vinteren e kort, og snøen regna bort, So kom ut min venn, no snøva det igjen. Raude kjaka, kalde våte kle, Godt å komme inn igjen. Fyr i omnen, legg inn på litt ved, Vi finn fram kakaoen. Når du legge deg om kvelden og søvnen e nær, Kan du smile for vinteren e her. Det e det finaste so e, når snøen lava ned, Og den legge seg på mark og på tre. Og husk at vinteren e kort, og snøen regna bort, So kom ut min venn, no snøva det igjen. Det e det finaste so e, når snøen lava ned, Og den legge seg på mark og på tre. Og husk at vinteren e kort, og snøen regna bort, So kom ut min venn, no snøva det igjen. So kom ut min venn, no snøva det igjen.