Vi sku snakka om at det e håplaust Fra vi fødes te vi kryp i grava Men æ tør ikke å si det høyt Og du tør bare ty til svada Alle elska det å syt Men ingen lika sytepava æ ser øyan dine bi til glasskår æ kan se du tenk på mæ som dum Du vil ha dumme svar på dumme spørsmål Men æ e klok nok te å hold mæ stum Så du trur at æ e sur Men det eneste æ vil e å få vær stille La mæ vær stille La mæ vær stille Du send tomme ord og fulle flaska Rundt i alle himmelretninga Du e så flink til å finn ord som passa Til å lag meiningsløse setninga Vi kan gjerne drikk oss full i lag Men kan æ få slepp å prat nå' da Du sku slutta med å rive veggan Da du så at nøkkeln sto i døra æ har brukt alt for mye tid og krefta På å skrik mæ hes for døve øra Så kall mæ kjedelig, barnslig Sytpeis, ka du vil Bare la mæ vær stille La mæ vær stille La mæ vær stille Her har æ uansett ingenting å si Så bare la mæ vær Nå' ord det ikke fins nå' meining i