Etter økanes livslyst kom dødsangst Petter Waldemar Nohr Unstad Oppe om natta og leita etter søvn Prøva å lag dæ et kart Lyg for dæ sjøl for å fortsett å lev på ei løgn Mens æ mala regnbuen svart æ sku rop alt æ visste i brystklang Men møtte ei nifs fremmed tid Etter økanes livslyst kom dødsangst Og æ e fæl på å mist stemmen min Men æ e her Du kjenn vel det Og æ ser dæ Førr den du e æ e her Så ble også æ bortført av vag poesi Ble alt det æ ikke sku bli Oppslukt av å ville å lag noe fint Ut av alt æ ikke fikk til å si Og du bar ei bør som va min plikt å bær Så æ klarte ikke å godta dæ først Men æ lovte å lik dæ om du likte mæ Da æ va ekte uredd og tørst Men æ e her Du kjenn vel det Og æ ser dæ Førr den du e æ e her