Ikke rart vi blir sprø Petter Waldemar Nohr Unstad / Jørgen Smådal Larsen Du lærte mæ det å syng med Og æ kvelte dæ med Min trygghet Nu e du blitt rolig og forsiktig Og det at det e oss to e blitt uviktig Og æ merka at du klandra mæ Ingenting forandra sæ Og det e ikke rart vi blir sprø Det eneste vi egentlig får til e å dø Det bynn å kjennes ut som om vi lev i loop Og det e ikke rart vi blir sprø For det eneste æ egentlig har lært E at ingenting forandra sæ Ei kvilepute Lagd av eventyr Ytterst ute E du en bedre fyr Du ropa at du elska livet Du elska i hvert fall det å si det Og ingen kan forander dæ For ingenting forandra sæ Og det e ikke rart vi blir sprø Det eneste vi egentlig får til e å dø Det bynn å kjennes ut som om vi lev i loop Og det e ikke rart vi blir sprø For det eneste æ egentlig har lært E at ingenting forandra sæ Sjalusi vinn over lidenskap Og det å elsk dæ blir en vitenskap æ blir urimelig, ska vite alt De gamle plasteran vårres blir til salt Men det e kun du som kan gjør tvil til tru Og ut av ingenting smilte du Og det e ikke rart vi blir sprø Det eneste vi egentlig får til e å dø Det bynn å kjennes ut som om vi lev i loop Og det e ikke rart vi blir sprø For det eneste æ egentlig har lært E at ingenting forandra sæ