MED INNSIDA UT Ho satt aleina å nøsta garn Ho hadde ei mor med kara men aldri faren No va ho dritalei av å vær tjukk men grei Når du kjæm tel kort så e det lett å gå for langt Førr det e når innsia kjæm ut at rett blir vrangt Ho satt i sofaen som mang en kveld Ho strikka mer enn nok men ho strakk aldri tel Du blir som dæm du e med, ho blei et hespetre Når du kjæm... Ho va en ungdom, ei bomba som tikka Ho kjent sæ som en fesk med kleppte finna Men ho fikk nok av å ha det sånn Ho søkte penga fra et fond Og de einaste som klikka, va strikkepinnan Ho la en ny og førbedra plan Ho starta opp et kurs i å gje jamt fan Når du kjæm...