Å kjøre vatten og kjøre ved,
Og kjøre tømmer over heia,
å kjøre å dom kjøre vil,
Je kjører gjenta mi eia.
Di raue roser og di øyer blå,
Di vakre jenter holder je utå,
Helst når je får den je vil ha,
Då er det morosamt å leva.
Det står et tre i min faders gård,
Det har så underli'e greiner,
Og hvis je ikke blir gift i år,
Så vil je leva åleine.
Di raue roser og di øyer blå,
Di vakre jenter holder je utå,
Helst når je får den je vil ha,
Då er det morosamt å leva.
Å kjøre å dom kjøre vil,
Je kjører kjerringa mi eia!
Hu er så god, og hu er så snild,
Je kann visst åldri bli lei 'a.
Di raue roser og di øyer blå,
Di eia kjerring holder je utå,
Nå har je fått den je vil ha,
Då er det morosamt å leva.