I sort og hvitt går hun og han. Deres celle og seng er like trang. Fingre i hans øyne, ber ham se på ny. Fot på hennes vinger ber hun om og fly. Legger hånden sin i hans, spinkel som et blad. Kjenner tyngden knuser den. Ser de holder fast, pines overalt. Perforerte hjerter. Tårefylte taler og kling i glass. Forevig illusjon, når lykke møter hat. Kniven i hans rygg, ber ham gå på ny. Øyne i en annen, ber henne om å fly. Legger hånden sin i hans, spinkel som et blad. Kjenner tyngden knuser den. Ser de holder fast, pines overalt. Perforerte hjerter. Legger hånden sin i hans, spinkel som et blad. Kjenner tyngden knuser den. Ser de holder fast, pines overalt. Perforerte hjerter.