På en liten grønn flekk skulle de bygge og bo De to, ganske tett Bak et lavt hvitt gjerde skulle de slå seg til ro De to, det burde vært lett Men det var fukt og råte i veggene Og ekle snegler i bedene De hadde plantet både nellik og rose Men det vokste bare ugress og mose Der de sto De to (for alltid) Her blir vi (her blir vi) For alltid (for alltid) Jeg er evig (her blir vi) For alltid (for alltid) Her blir vi (her blir vi) Under nylagt takstein skulle de spire og gro (spire & gro) De to, alt for tett Mellom nymalte vegger skulle de ønske og tro (ønske & tro) De to, det burde vært rett Men gulvet var frossent og taket var lett Og snart var drømmen og håpet vekk Da ingenting ble som de trodde Med livet sammen på stedet de bodde Skal jeg bli eller gå Var det eneste de tenkte på Men de holdt fasaden Mens tiden rant Og dag etter dag forsvant De to De to (for alltid) Her blir vi (her blir vi) For alltid (for alltid) Jeg er evig (her blir vi) For alltid (for alltid) Her blir vi (her blir vi) For alltid (her blir vi) Her blir vi For alltid (her blir vi) Her blir vi (for alltid) Jeg er evig (her blir vi) For alltid (for alltid) Her blir vi (her blir vi) Her blir vi (De to, de to, de to, de to, de to, de to)