Det står en mann i speilet Han stirrer stygt på meg Jeg ser han inn i øynene Så gir han fatt på meg Vi kjemper lenge Før hans skalle åpner opp Det svartner for oss begge Men vi gir ikke opp Usikkerheten svever Mens jeg prøver å få blikket festet Mot et punkt i rommet Svimmelheten mestret Jeg føler jeg har seiret Men jeg kan ikke vite For rundt meg er det svart Og jeg kjenner lite Nummen i fjeset Nummen i hånden Kjemper mot lyset i mørket og ånden Hvem var det jeg så Og hvem var det jeg slo? Var det meg selv denne skyggen som lo? Kjenner hatet rundt meg Selv om jeg er aleine Schizofrenisk sinne stenger inne Alt som kan forsvinne Aldri har jeg vært mer forvirret Ingen forså tegnet Ikke visste jeg at jeg var to Før han andre måtte gå Skyggen min den er mørkere enn din Vi sniker oss på deg Min svarte avkastning og meg ♪ Skyggemannen Sort hode uten ansikt begravet under sanden Skyggemannen Fyller alt med ingenting ut av mørket kommer fanden ♪ Skyggemannen Sort hode uten ansikt begravet under sanden Skyggemannen Fyller alt med ingenting ut av mørket kommer fanden Nummen i fjeset Nummen i hånden Kjemper mot lyset i mørket og ånden Hvem var det jeg så Og hvem var det jeg slo? Var det meg sjøl denne skyggen som lo?