Langt inn i sort fløyel blekner en stjerne
En ånd forlater en gammel mann
I sorg fraktes liket av ringrev og terne
Til endelig hvile i rubiner og sand
I tårer mot stenveggen klynges de sammen
Villjenter, ulvebarn, gnagere, fugl
Nede i grottene slukner snart flammen
Tent av oppdageren, slukket av gud
♪
Nede i grottene slukner snart flammen
Tent av oppdageren, slukket av gud
Nede i grottene slukner snart flammen
Tent av oppdageren, slukket av gud
Luften blir krydret med nellik og rose
Med sølvfarget dugg fra en sjel og et sinn
Til viser om hav, vil de samleren lose
Til barskog og stjerner og måneskinn
I tårer mot stenveggen klynges de sammen
Villjenter, ulvebarn, gnagere, fugl
♪
Nede i grottene slukner snart flammen
Tent av oppdageren, slukket av gud
♪
Nede i grottene slukner snart flammen
Tent av oppdageren, slukket av gud
Nede i grottene slukner snart flammen
Tent av oppdageren, slukket av gud
♪
Nede i grottene slukner snart flammen
Tent av oppdageren, slukket av gud
Nede i grottene slukner snart flammen
Tent av oppdageren, slukket av gud
Nede i grottene slukner snart flammen
Tent av oppdageren, slukket av gud
Nede i grottene slukner snart flammen
Tent av oppdageren, slukket av gud
Nede i grottene slukner snart flammen
Tent av oppdageren, slukket av gud
Nede i grottene slukner snart flammen
Tent av oppdageren, slukket av gud
Nede i grottene slukner snart flammen
Tent av oppdageren, slukket av gud