Riket er snøbelagt vinterfjell
Palasset er hugget i is
Dronningen svøpes i isbjørnfell
Vinden er stille bris
På Dronningens bleke kinn danser tårer
I frykt av at sol skal smile
Ved enhver av de illsinte, drepende vårer
Vil Dronningens land, beboere tine
Dronningens trone
Krystall på krystall
Et land bygd av kulde
På Kviteheims-hall
♪
Palasset vil smelte, riket dør
En isdronning ser sitt verk forsvinne
Folket av Kviteheim går hen og tør
Atter en vinter ser hun svinne
♪
Dronningens trone er kulderøyk
Nattefrost går for året
Borte er frossen snølett føyk
Borte er snøen i håret
Dronningen kryper sammen på fellen
Alene forlatt på gråsvart bakke
I vente på kvelden bak senhøstkvelden
Bøyer hun sårt en blinkende nakke
Dronningens trone
Krystall på krystall
Et land bygd av kulde
På Kviteheims-hall
♪
Dronningen eldes i sommerhalvåret
Bleke kinn blir gustne og grå
Sølvfargen blir til tare i håret
Hun skrumpes, farges, dager skal gå
Dronningen føler at tiden er omme
Ber at en frostnatt snart vil komme