Det ligger en by å blør Nede i langt vekk istan I en vei for død og pine. Det fredelig som før Men en fremmed sjalatann, Detonerte en bombe. Ååå Jeg er på vei ut på byen, med en hjertevenn, Men jeg glemte paraplyen, uflaks igjen. Jeg ble glad når jeg så meg i speilet, og jeg ber til gudene, Om å ikke bli våt i håret. Millioner i evig nød Som q-tips i et glass De har ingenting å spise De ser hverandre dø, men det er alt for lite vann Til å spandere en tåre ÅÅh jeg er på vei ut på byen Med en hjertevenn Men jeg glemte paraplyen, uflaks igjen Jeg ble glad når jeg så meg i speilet å jeg ber til gudene, om å ikke bli våt i håret Samme klode, samme verensrom