Et nakent pust, duggfrisk i måneskinn Et syn for guder, staut en mann i sinn Født den sanne tjener, av sitt eget jeg Den høyes tale har satt sitt preg Tar til orde når uråd skaper dyder forsmådd Evig søken, Odins visdom er ens lodd Leser de fremmede ord som er harde å forstå Å kjenne sin fiende en alltids må For alt det vi kjenner Og for alle de ord For alt det vi gjemmer I oss det gror For en elv som renner En strøm av vårt blod For et bål vi tenner Foran der vi bor For når sant skal sies så er der få der når En rik forstand foran gode levekår Men vit når det sies, Når alt er forbi Var bare mose på en ellers gangbar sti