Jeg så det vi ble fortalt Om det som var og vil bli Men vi er så få Som forstod de ord Han hang i dager ni Fra tre i netter ni Til Rig kunsten ga Til sønn og så i arv Fra ætter tre vi skal bære dem Lære dem, kaste dem, bruke dem Fra øyets makt til tankens kraft Risse dem, sverge dem, minnes dem Mange var de sterke, men få er vi nå Men vi skal allikevel ei forgå Opp fra aske, jord og steiner grå På Vigrid skal vi atter igjen stå