Brann brenner av brann Til brent den er Ild tennes av ild Den ene den andre kjenner Gjennom ord og tale Og den sløve gjennom slapphet Spørre og tale må en Gjøre for å kalles vis Det en vet er utrygt for to Men det tre vet, vet alle Våken og på vakt En alltid skal være For de ord man taler Til andre frender Er ofte ord som Man bot må bøte Det er bedre å leve Enn å være livløs For å få seg en make Et bål for den rike, brenne jeg så Og liket foran døren lå Fe dør, frender dør En selv skal også vandre heden Men ettermælet dør aldri bort For den det er vunnet Fe dør, frendre dør En selv skal også vandre heden Men noe jeg vet som aldri dør; Dommen over hver en død