Midt på en slette, på kanten av ingenting Sett der med nok av rom, men alt for lite tid Nedstøva tanker som banker mot ruta Og dræge mæ ut av mitt skinn Springer mot klokka, mens tanken på dæ tikker inn Æ vil bare holde, vil bare holde dæ Æ vil bare holde, vil bare holde dæ ? Ansiktet formes av pusten min Den siger fra lufta når æ slipper døden inn Fortida, fremtida fordampes i nuet Det e rart å være til Det føles så uvant å savne dæ av og til Æ vil bare holde, vil bare holde dæ Æ vil bare holde, vil bare holde dæ Midt på ei slette på kanten av ingenting Sitter på nok av rom, men alt for lite tid Æ vil bare holde, vil bare holde dæ Æ vil bare holde, vil bare holde dæ Æ vil bare holde, vil bare holde dæ Æ vil bare holde, vil bare holde dæ