Va det noe som æ skulle tatt tilbeke,
Så va det det æ ikke sa.
Da æ va åpenbar og svævde under take,
Og tok det æ ikke skulle ta.
Æ søke tilfred i ett nedbrent hus,
æ passe stegan og æ går forsiktig.
Man må trø barsomt på ett slitent gulv,
Det e før farlig å vær sterk og viktig.
Før de sir det e ikje flamman som tar liv,
De påstår det e røyken man skal pass sæ før.
Ååh, e det noe som æ skulle tatt tilbake,
Så e det det æ ikke sa.
Da æ va åpenbar og svævde under take,
Og tok det æ ikke skulle ta.
Og æææææ, fløyg nææææær.
Så nææææær, fløyg før nææææær.
Og, æ står aleina i ett nedbrent rom,
Med svarte vægga og en mørk historie
Og, take begynne å slå sprekken ut
Og, æ søke tilfred under stuebordet.
Men du sir det e ikje flamma som tar liv,
Du påstår det e røyken man skal pass sæ før.
Ååh, e det noe som æ skulle tatt tilbake,
Så e det det æ ikke sa.
Da æ va åpenbar og svævde under take
Og, tok det æ ikke skulle ta.
Og æææææ, fløyg nææææær.
Så nææææær, fløyg før nææææær.
Og du sir det e ikje flamma som tar liv,
Du påstår det e røyken man skal pass sæ før.
Ååååh, men æ har tatt flamman mine hiiiit.
Og æ har sett dem brenn sæ gjennom alt æ tok førgitt, og gjennom alt det som va ditt, og æ vet.
At va det noe som æ skulle tatt tilbake,
Så va det det æ ikke sa.
Da æ va åpenbar og svævde under take
Og, tok det æ ikke skulle ta.
Og va det noe som æ skulle tatt tilbake,
Så va det det æ ikke sa.
Da æ va åpenbar og svævde under take
Og, tok det æ ikke skulle ta.
Og æææææ, fløyg nææææær.
Så nææææær, æ fløyg før nææææær.
Og æææææ, fløyg nææææær.
Så nææææær, æ fløyg før nææææær.