Taus som graven siger skodden Våt og mork mot skogen Legger seg olmt til rette så, Og hvisker kald og tett Alvefolk og tuss og troll I rad De vadrer frem I denna senhost, morke natt Lusker hver en vett For a gi seg hen I nattens vandring gjenom skog Og mark, hvor stillhet råder For fred er makt og styrke der Hvor taken herjer fritt For lumsk er Den, så hver en sjel Ser frelsens dunkle trone åpne seg I fjernt et syn Dithen Vi drar skritt for skritt Dit hvor dette kuldemorket Og frihet råder mektig Der tilvaerelsen vil åpne seg For evige nattens-timer Der aldri solen reiser seg Og torker tort hvert blad Der hvor dommedagens bjeller Henger på HANS borg og kimer Men en tåkferd må gjemme seg Natten står på hell Og solen titter avskyselig opp Mellom hoye og bratte fjell Dog en tid skal komme Hvor man styrter lysets sete Og alle alle dens disipler skal Fortvilet I morket lete Soke efter en lysets gud Som morkets tjenere da har drept Og pinefullt skal de straffes for Sin uvinnelige dårenskap Fellen trådde De I selv Da de provde a felle deb sorte horden Pines I all evighet Som uverdiga slaver av Satans orden