Uflidd og uredd, usikra og rå Om du løfta litt på blikket ditt var det meg du så Jeg hadde lite å tape, men også lite må ha mer Nederst på stigen, øverst på taket Jeg klatra blindt til topps så meg aldri tilbake Det er ikke et kirketårn i Oppland jeg ikke har reparert Jeg fikk navnet mitt deretter Tårnpetter Som regel fant du meg svingende rundt spira Men jeg kunne litt av alt for å få til smør på skiva En sku ikke tigge for maten, som liten var det det jeg lærte Og da jeg kom sprang ungan og samla seg i ring Og på nabogården fikk jeg av og til kjøpt mjølk for ingenting Ellers eide jeg kun noe verktøy og hele Lillehammers hjerte Folk her veit hva jeg heter Tårnpetter Jeg blei foreviga i bronse i 1927 Du får komme og hilse på neste gang du er på tur Jeg står fortsatt rett ved kirka, i krysset ved Hammartun Det har blitt mange lange netter Tårnpetter