Sorgen og gleden de vandrer til hope Lykke og ulykke kommer på rad Medgang så ofte på motgang vil rope Solskinn og skyer de følges òg ad Jorderiks gull Er prektig muld Himlen er ene av salighet full Alle ting har en foranderlig lykke Alle kan finne en sorg i sin barm Ofte er bryst under dyrebart smykke Tynget av sorger og hemmelig harm Alle har sitt Stort eller litt Himlen alene for sorgen er kvitt Velde og visdom og timelig ære Styrke og ungdom i blomstrende vår Høyt over andre sitt hode kan bære Faller dog sammen i alderdoms år Alle ting må En gang forgå Himmelens salighet, den skal bestå Deiligste roser på tornebusk gløder Skjønneste blomster har tærende gift Titt under rosenkinn hjertene bløder Over at skjebnen så selsomt er skift Ulykkers vann Bruser mot strand Himlen alene er salighets land Vel da, så vil jeg ei gjøre meg møye Om ikke verden går etter min akt Ingen bekymring skal kunne meg bøye Intet skal gjøre mitt hjerte forsakt Sorgen skal dø Gledenes frø Blomstre på himlens lykksalige ø La da min lodd og min lykke kun falle Slik som min Gud og min Herre det vil La kun misunnelse øse sin galle La også verden få drive sitt spill Tidsvevens bom Løper deg tom Himlen skal vende det alt sammen om