Skyggen av blarne si blomstring heng På romveggen min æ ser du vannes dala og langstrakte fjell Tenk om æ kunne mal det æ så Vil du forstå mæ da æ ville vis dæ verden Men uten å mist en eneste ting på ferden Og det kan bli vanskelig Med alle de tingan som æ har vært redd for å si Tar du vare på dæ sjøl Tar du vare på mæ òg æ har brent alle bruen som æ har bygd I fleire år Men æ e en svømmer æ kan gløm det Men aldri har æ kjent på det Som æ gjør nu Nei aldri har æ kjent det som nu At det e æ og det e du Tar du vare på dæ sjøl Tar du vare på mæ òg Tar du vare, hold du det ekte som du gjorde før Tar du vare, tar du vare på mæ og dæ sjøl Men realiteten e brutt Og æ går tilbake te drømman sin tilstand kor æ høra hjemme