De e kveill på vårres klode
Og den siste fornuften forsvinn
Og vi prøve me de gode mens de brinn
Æ sett taus i egne tanka
Og har ingenting mere å gi
Sjer på værdens små skavanka gli forbi
Mine tanka e som fjelle
De som synes så vakkert og vilt
E bortsett fra det visuelle, ganske stilt
Det står en strøm av ord i mot mæ
Den e stor, den e steil, den e stri
Og den styrken den ga fra sæ e forbi
E de kun at vi e født som gjør at vi snærre
E de kun at vi e nødt, de e desto værre
Men hvess du ha vært litt større
Koinn du hjælpe oss litt no og da
E de bærre at du bor så langt ifra
Vi har sett krig og nød i værd'n
Vi har sett barnelik bada i blo
Mens vi hyla mot Vårherre, du e god
Mens din sønn har fått en gave
Kanj gjør uinner og vandre på vann
Ligg en værd'n her å kave ætter land
E de kun at vi e født som gjør at vi snærre
E de kun at vi e nødt, de e desto værre
Men hvess du ha vært litt større
Koinn du hjælpe oss litt no og da
E de bærre at du bor så langt ifra
Så gikk sola ne bak huse
Heile dal'n ligg som dynka i rødt
Reist mæ opp for ælvebruse, fint og støtt
Æ hadd kun litt vann dessværre
Men me vilje og tru som av stål
Løfta glasse mot Vårherre og sa skål
E de kun at vi e født som gjør at vi snærre
E de kun at vi e nødt, de e desto værre, kjære dæ
Men hvess du ha vært litt større
Koinn du hjælpe oss litt no og da
E de bærre at du bor så langt ifra
Men hvess du ha vært litt større
Koinn du hjælpe oss litt no og da
E de bærre at du bor så langt ifra