Eg traff Agnes i niogsytti Hon va eldre enn eg hadde trodd Denne byen va hon født i Denne trappen gikk hon trøtt i Her i femte hadde hon alltid bodd Hon sa: "J a, e g g i k k h e m e . M a n n e n s j a u e t Anton Vold va hans navn Kver en fredag blei han tauet Han va femti då han dauet Han ga livet sitt på Bergen havn Jøss vi va forelsket Men då fjerde ungen kom Snudde Anton om Og drakk pungen tom" Ja, det ble trangt Her med så mange Og jobb va støtt et problem Då ble dagene så lange Og når tidene va trange Snakket Anton om et nytt system Hon sa; "Han va ivrig i partiet Helt te tyskerne kom Og han var for en aktiv side Men vi handlet ikkje i tide Vi va tatt før vi fikk tenkt oss om" I firogførti sa det pang og endte Antons nød Nekrologen lød Mann og far er død Men den ble stor nok, Agnes-stammen Ja de formerte seg fort Unntatt hon som bor i Drammen Ble de striler, alle sammende fikk unger og de flyttet bort Hon sa: "J a, e g k a n b o h e r m e d e n p l e i e r Så kan se te meg iblant Men eg har hørt at mange seier Kommunalt e trege greier Og no vet eg at de snakker sant." Ja eg va kun student og hon va bare pensjonist En høstdag døde hon visst Og gården ble litt trist Syntes no eg Hon hadde opplevd krigen og hon satt visst litt på Tross Og sa: "Ska vi greie oss Må vi søren sloss"