Det står en kar i skyggen Med fela si og venter På en rem av ryggen min Der dine salte tårer ennå svir Jeg spilte sjelden fiolin Og eddik langt oftere enn vin For helter velter Og Lille Rosin ble aldri vennen min Helter velter Helter smelter Alle helter velter Alltid litt for sent Steinrøysa nedi bakken Har fått en stripe i lakken Det står en underlig gråkledd en Med lua i hånden og takker Han er ikke staut Han er ikke vakker Ingen tok med pakker Det er han som snakker Helter velter Og Lille Rosin ble aldri vennen min En framling går og sturer I disse svetteslepte urer Lisa fór på skogen I den nye kjolen Kart og kompass lå igjen på trass Da klokka klang så fort hun sprang Fra trange tider og sure sider Og Lille Rosin ble aldri vennen min Gamle Svarten er pølse nå De tok Fola Fola Blakken óg Folianter og folikler, Like fullt, jeg sykler