Hør hør kor hverdagen e grå, går å subbe langs bila i kø utenmål. Ingen tegn te pus, ikke ett levende kræk, du tenke bare på å kom dæ vekk. Timan e mang å dagan tom, du går alltid å vente når du e å. Du e så liten der du står. Kjeme hardt gjennom uka med helga som mål. Det finns ville dyr, som vokkte det mot kveld du har vært blakk nå har du satt dæ i gjeld timan e mang å dagan tom det går en faan i dæ å du e åå, du tar bussn ned går av i sentrum som ei atombombe, etter stillhet kjem det støy- å alt du vil e å bli hørt. Du vil itj tænk dæ om du treng ett sted når du e ong. En liten gnist å bil for dommedag å ungdomstid. La det skje. La det skje. No dampe det av pusten din, no renn det svette i nakkan, no stramme dem musklan sin, å blode pumpe hardt hardt under boble jakkan, dem e ville dyr som vokte det mot kveld, du har vært blakk no har du satt dæ i gjeld, timan e mang å dagan e tom. Det går en faan i dæ når du e åå. Du tar bussn ned, går av i sentrum som ei atombombe. Etterstilhet kjem det støy, å alt du vil e å bli hørt. Du vilj itj tenk dæ om du treng ett sted når du e ong, ei liten gnist å bil for dommedag og ungdomstid. La det skje. La det skje