De traff kverandre veldig Og de traff kverandre stort, det var i mai Fra tundraen kom ho Og hittil hadde ingen turt før nu i mai For ho var kald og han var ørkengutt Og braut den isen ingen andre Før han hadde brutt før nu i mai De fant kverandres hjerte Og de fant kverandres lyst, det va i mai En vinter og en sommer La sæ tell ved samme bryst, det va i mai Om de var ung og ganske uerfaren Så skjønte de sæ på Å lage ørkentundrabarn i heile mai Så kommer andre vinda På et ganske annet vis enn de i mai Men han som kom fra sol Og ho som kom fra is en gang i mai Va fortsatt nesten varm i februar Ho gledde sæ tel å bli mor Og han til å bli far heilt fra i mai Så kommer daga, kommer år Så lengte de sæ øm mot mai som va Men aldri blir den ny igjen Den end som gammel drøm selv midt i mai Og han brenn ut og ho blir kald og hard Men barnet får et hjerte For både februar og måned mai