Spring opp horisonten, la støvet blåse te himmels
Te beinan dine e støl, føtten blør, og du føle dæ svimmel
Du veit du kan'kkje stoppe, du kjøre på kvert sylinder
Du gjør det'kkje førr dem, du gjør det bare førr din del
Handler'kkje om å vinne, men mer om å overleve
Det ligg I DNA-et våres, sånn e loven skreve
Uansett urett, du kan'kkje snu tvert
Du spring fordi du må og andre har'kkje nokka med det
Du går fra jakter og til bruker på sekundet
Her har du'kkje sjans til å kunne blunde
Når du kan se rovdyret I øyet, så bør du helst ha forsvunne
Førr den frykten e det ingen som æ unne
Det e ingenting som heite passe fort
Spring te du blør og må kaste opp
Hører lyden fra klør som kan raspe stort
Får håpe det å være rask e nok, det står om liv
(Spring) Som du kan dø når som helst, som at du føle dæ frelst
Skoa kan springe rett opp til himmelriket
(Spring) Som du har loven på nakken, ingen kan nå dæ på bakken
Uansett kor, e du han som ingen like
(Spring) Så fort de beinan kan greie, kast alle tingan du eie
Bistand fra oven førr at du fortsatt leve
(Spring) Førr at du veit pusten stoppe, kor mye stillheten lokke
Så vil du aldri finne dæ nokka bedre
Uansett ka som har skjedd e det'kkje verdt å angre
Mange andre I samme situasjon har gjort det samme
Desperasjon når du veit du e nær te å fanges
Musklan dine pumpe og du kjenne hjertet hamre
Du må vælle fort; e du rovdyr eller fangst?
Korsn instikt som råde, e du modig eller angst
Uansett ka du måtte være e det litt førr stor sjans
Førr at du uansett burde være framst
Æ kjenne pulsen slår som ei tromme og lungan skrik etter luft
Leite etter ei lomma kor du kan finne dæ pust
Ser skogen førr trær I månelys
Æ høre ulvan ule, æ kjenne blodet frys
Trudde æ var kaldblodig
Men førr dum te å være redd e'kkje det samme som modig
Med hver føttel og hendern, brukken av redsel'n
[?], helt tortoise
Æ spring når du har sedd det
Kom dæ vekk I tide, æ kan ta opp ein kamp
Men når verden står for fall [?]
Og æ va aldri han som ga mæ I blant
Men [?] som ikkje høre blir æ faen mæ forbann
Æ gjør ikkje bare det naturen diktere
Men æ var kvær en fare som du passere
Æ frykte ingen som kan se mæ I øyet og resummere
Men finns ikkje argument mot verken dyr eller systemet