Tænk så behagelig å vandre rundt som en kujon Og lev et vanlig liv Førrelsk sæ i en illusjon Frels de som frelses kan Storhet kjenn ingen skam Rød snø i fjellsian Og nok ei løgn bli sannhet Kjenn du det du å Eller e det bærre æ som e motlaus E det bærre æ som føl mæ rotlaus Sannheta består Men ingen tør å se på den som ækte Det e enklere å lev i rein førrnektelse En skitten ærlighet Æ vil ikke se no mer æ kjænn mæ allerede ussel Æ ser harmlaus annerledshet Der øyan dine ser en trussel Når de e de vanlige som faktisk e farli De e dæmmes sult som næra nøden Ingen normale menn har skapt noe varig Med sine glansbilda av døden Kjenn du det du å Eller e det bærre æ som e motlaus E det bærre æ som føl mæ rotlaus Sannheta består Men ingen tør å se på den som ækte Det e enklere å lev i rein førrnektelse En skitten ærlighet Kjenn du det du å Eller e det bærre mæ igjænn som e sånn E det bærre æ som føl mæ ensom Sannheta består Men alle e på leiting etter sjælefred Og veien dit e brulagt med uærlighet