Æ har alt førr mange ting æ gjør som bare bryt mæ ned Som ikke har blitt tvunget frem av plikt eller nødvendighet æ har laga mæ ei liste full av tøv som æ nyt å repeter Fordi det e den eneste oppriktigheta æ kjenn til æ ser mæ tvungen til å velg Mellom offer og bøddel igjen Når æ vet det finnes en mellomvei Så det virka som æ foretrekk det sånn Så lenge det vi mein og det vi sir kun drar alle lenger inn I det mørket vi har lært å overlev blir vi til slutt de eneste igjen Og de som myrda sæ til evig liv av frykt førr å forsvinn E de vi end opp med å kopier så lenge vi ska insister på Å se oss tvungen til å velg Mellom offer og bøddel igjen Når vi vet det finnes en mellomvei det virka som vi foretrekk det sånn