Av og til blir det mer enn du kan takle helt aleina Mer enn du kan dele og si Ei bru e brent, en båt forlist Og alt det du kan gjøre e å stå der å ta det i mot Men husk; de verste storman legg sæ Og også bølgan treng ro Selv når du står ribba for kvist og for blar Når grein e knekt og vinden e hard Så har du ei rot der nede i dypet en plass Som hold ut og hold dæ fast Solefall og mørke fjell Og alt det som en gang var vakkert E nu vanskelig å se Du ber om fred, om stille vann Om at lynet ikkje slår ned to gang på samme plass For husk; de verste storman legg sæ Og også bølgan treng ro Selv når du står ribba for kvist og for blar Når grein e knekt og vinden e hard Så har du ei rot der nede i dypet en plass Som hold ut og hold dæ fast Stå stille og lytt og kjenn på bassen i bunn' Som går så lenge hjertet ditt slår Du kjenne en gjengklang og en kjent melodi Husk det e bare du sjøl som sett dæ fri