Gråe mårraer slukte dagan og gjor mæ rastløs Tia sprang fra mæ som om æ hadde gjort den no galt Æ hadde falt av lasset, ramla over bord Æ va udugelig Men så kom du Dagan og uken fløyt inn i hverandre og hver dag blei mandag Hjertet ble borte og hendern dem blei nummen og kald Æ va for sein, æ va for tidlig, æ tenkte for mye Men visste ingenting Men så kom du Drømmen hadde blekna, målet nesten glemt Lengseln va temma og trøtt Det va tunge, mørke skya med regn som aldri kom ned Æ hadde glemt å huske alt æ savna Glemt av kor æ sku Men så kom du Men så kom du Men så kom du