Det svinger ei lykt på en spiker i natta
Surr-surr surr-surr
Det rasper og riv i ei sag oppi bratta
Surr-surr surr-surr
Det er a Matja Brattsveen som står og saga ved
For mannen hennes Matja har itte tid tell det
Han tenkjer kloke tanker og vel så god beskjed
Og nå skal ælle ting ta slutt og hele væla slettes ut
Og vi skal følge med
Høld kjeften din gitt sa a Matja og gikk ut
Surr-surr surr-surr
Du tala på vett med det ser itte slik ut
Surr-surr surr-surr
Men kan du redde tida og væla som er grå
Det at du sitt å tenkje og les og sputte skrå
Da er det itte meg imot at himmel'n sker bli blå
Med vedkassa er like tom og det lit den som er for dum gå ut å rette på
Men hvis du kan tenkje så væla forgylles
Surr-surr surr-surr
Skal je saga rågran så vedkassa fylles
Surr-surr surr-surr
Nå sker det snart bli oppsving i alle værdens land
Nå sitt'n Jens ved bordet og tenkjer alt'n kænn
Ja sker'n tenkje tanker så trengs det stor forstand
Med den som står og riv og slit
Så kappen hopper hit og dit, treng bære lite grann
Ja je er så dum som ei kjærring kan vara
Surr-surr surr-surr
Skal liv berge seg med så vettuge kara
Surr-surr surr-surr
Du seie je sker vente så sker je nukk få sjå
Nei je sker itte vente da det kænn du klå deg på
Og sku det gå så gæli at væla sku forgå
Og det je saga opp ikveld sku vara fåfengt arba lell
Så sker je stå skiretrass og ta en kappe tell