Nu jeg vandrer omkring Som en lysten ungersvend Er forlatt av min pige, og min lille kjære venn Men jeg er ei forknytt, og har sorgen kuet ned Jeg tripper lett på mina barforta ben Med min vandringsstav i hånd, og med ranselen på min rygg Og med fillete bukser, og en jakke som er stygg Uten strømper og sko er jeg en nett liten én Som tripper lett på mina barfota ben. Når jeg kun var tyve år jeg da giftetanker fikk Og jeg valgte meg en pige, og til pigen jeg gikk Jeg ville spørge henne om det ikke kan gå an å ta meg hem som sin barfota mann. Jeg til den pige gikk og fikk mitt ærende utført, Men så hende der seg noget som var ganske uhørt Jeg fikk nei av den pigen som jeg syntes var så pen Og det var blott for mina barfota ben. For hun sagde da til meg, tror du dette kan gå an? Tenk å gifta seg bort til en barfota mann. Nei, den gutten jeg vil ha, han må ha strømper og sko. Nei, gå barfota hem til vårt bo. Og med denne beskjed, måtte jeg så reise bort Under foten var det hett og for øyet var det sort. Jeg fikk nei av den pigen som jeg syntes var så pen, Og det var blott for mina barfota ben. Men jeg synger i dag og er lystelig og glad. Jeg tar meg en sup til hver eneste dag. Og nu har jeg supit opp hele min kontant Og mina barfota ben er satt i pant