Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn Je står og svarver hatter i Salomo sitt læinn Sjøl bær je navnet Jørgen, så skilnaden er stor, Men både je og Salomo kom nakne tel vår jord Sola skin på deg, så skuggen fell på meg, Men graset er grønt for æille Når liljene på marken i fager blomstring står Og æille himlens fugler sin glade trille slår Je nynne såmmå strofa i hattemakergrend Og morgendagen Salomo,- hva vet vel vi om den Har Salomo sitt måltid med vin og fylte fat Je sug på tørre skorper og kæille det for mat, Men det vi gir ifrå øss dit vi i lønndom går Blir gras til hyrdens hvite lam og Sarons sorte får Når Dronningen av Saba gjør Salomo visitt Je ser a' lea lettvint og hu har tenkt seg hit Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå, Vi går mot såmmå paradis og hører harper slå Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind Da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn Da blir je sjøl Kong Salomo, og han blir kanskje den Som står og svarver hatter ut i hattemakergrend Sola skin på meg, så skuggen fell på deg, Men graset er grønt for æille