Fremover for Brann
(Tekst/mel: H. Grønhaug)
Når Brann går opp på banen
Kommer sinnene i kok
Vi blir tussete i skallene
Og ikkje riktig klok
Vi kjenner at vi brenner
For byen og for Brann
For hjerteblod e rødt
Og det e tjukkere enn vann
Selv om Fløyen sank te havets bunn
Og Vågen ble te is
Og Sandviken ble ørken
Og de frøs på Paradis
Selv om Svartediket lekket ut
Sin siste dråpe vann,
Går vi stadig fremover
For Bergen og for Brann
Vi går fremover på krykker
Vi går frem på såre bein
Vi går fremover i solskinn
Vi går fremover i regn
Vi går frem
Vi går frem
Gjennom sol og vind og vann
Vi går fremover for Bergen
Og fremover for Brann.
Selv om Marken fór te himmels
Og Michelsen datt ner'
Selv om statuen ved Lun'gården
Med ett fikk på seg kler –
Og de sa det var et under,
Og de sa de gå'kje an –
Går vi stadig fremover
For Bergen og for Brann
Vi går fremover på krykker
Vi går frem på såre bein
Vi går fremover i solskinn
Vi går fremover i regn
Vi går frem
Vi går frem
Gjennom sol og vind og vann
Vi går fremover for Bergen
Og fremover for Brann.
Vi kan sykle helt te' Oslo
Vi kan hinke opp te' Voss
Vi kan svømme te' Hardanger
Vi kan gå te' Hønefoss
Vi kan krype hem fra Møllar'en
Med kjeften full av sand,
Men vi stiller når det gjelder
For Bergen og for Brann.
Vi går fremover på krykker
Vi går frem på såre bein
Vi går fremover i solskinn
Vi går fremover i regn
Vi går frem
Vi går frem
Gjennom sol og vind og vann
Vi går fremover for Bergen
Og fremover for Brann.