Ja, dette er jo bare en liten barnesang, Men den skal jammen handle om voksne denne gang. For jeg har ofte lurt på hvordan det ville gå Hvis vi sa sånn til voksne, som de til alle små, Å, huttetuttetei, da ble det bråk hu hei! Og etterpå så ble det ikke greit å være meg! Det er ikke bestandig så morsomt som De tror å nevne hva en heter og stedet hvor en bor. Så tenk om jeg en dag til en herre sa som så: Nei, se der har vi Andersen, hvor gammel er du nå? Å, huttetuttetei, da ble det bråk hu hei! Og etterpå så ble det ikke greit å være meg! De voksne si'r bestandig de syns det er så synd Hvis en er full av fregner og er litt bleik og tynn. Men tenk om jeg en dag til en dame ville si: Nå må du spise grøten sin, du blir så tynn, fru Lie! Å, huttetuttetei, da ble det bråk hu hei! Og etterpå så ble det ikke greit å være meg! Og når ei lita tulle i vogna sover søtt Mens mor er i butikken så skal det dikkes støtt, Men tenk dem en grosserer i en bil med en butikk Om jeg stakk huet inn og ropte Dikke dikke dikk Å, huttetuttetei, da ble det bråk hu hei! Og etterpå så ble det ikke greit å være meg! Men det sku være moro en mann å dikke på Og at han ville skrike, det er jeg sikker på Så hvis jeg traff hans frue, da sa jeg resolutt Han er så redd for barn, De må nok ta ham mere ut! Å, huttetuttetei, da ble det bråk hu hei! Og etterpå så ble det ikke greit å være meg!