Et lys er tent i farmors hus Et vindu stengt mot vintersus En gnist av liv på skraphaugen av gapende stå Rest av et gammelt bål. En dør blir låst i farmors hus Det siste vers i siste blues En rynket utslitt kropp skal gå til hvile for godt Hun var en fredens enke, pyntet i grått. Ingenting har hun fått Farmors hus er som en blomst i ørken sand Som en sommerfugl i teknologisk snutt Farmors hus er som den siste dråpe vann I en kilde som kun farmor selv, har sett. Et barn har levd, i farmors hus En mann har hevet fylte krus En husmor har sett mann og barn bli trette å små Uten å spørre noen eller forstå så hun dem alle gå Farmors hus er vår samvittighet og skam Rustne spiker, morkne planker står for fall Farmors hus kan ikke stå mot tulve glam Små kontorer, store murer. Tørre tall. Et lys blir slukt i farmors hus En kvinnes livsverk lagt i grus Et barnebarn skal fødes på en utbrent ruin. Glemme sin jord å leve i en kabin. Hvem er et menneske og hvem er maskin. Hvem er et menneske.