Jeg er en gammel teddybjørn, så snill som bare det
Og hver gang jeg skal brumme litt, begynner jeg å le
Det har jeg lært av Mariann, det er hun som eier meg
Og ingen kan vel tøyse slik som Mariann og jeg
Når Mariann har lagt meg, og jeg vet at det er kveld
Så brummer jeg ei vise jeg har dikta om meg selv
Og visa kan jeg synge på en gammel melodi
Fra den gang jeg var storgevinst på Sirkus Tivoli
Det var et veldig tivoli med lamper og musikk
Og jeg var syk av lengsel hver gang karusellen gikk
Jeg tenke jeg vil håpe den som vinner meg i kveld
Har penger nok til å ta meg med og kjøre karusell
Så kom ei lita jente bort, og det var Mariann
Med fullt av blanke penger i ei brun og lita hand
Hun kjøpte mange lodder, og jeg tenkte nei og nei
Så moro det skal bli å kjøre karusell med deg
Men plutselig så kvakk jeg i, for vet du hva hun sa
Nå har jeg ingen penger mer, men jeg er like glad
Jeg brummet da jeg hørte det, og tenkte isj av meg
Da vil jeg heller vinnes av en rikere enn deg
For mange kjøpte lodd på meg, til slutt en gammel mann
Og aldri har jeg sett så mange penger som hos han
Men enda var han sparsom, og jeg tenkte for et hell
Han sparer slik at han og jeg skal kjøre karusell
Og da jeg skulle trekkes, vet du hvem som vant meg da
Jo det var han med pengene, og spør om jeg var glad
Nå får jeg kjøre karusell, men vet du hva jeg fikk
Et gråpapir rundt magen før han tok meg med og gikk
Jeg ble ikke pakket opp engang, han la meg på et kott
Og jeg som trodde rike bamser hadde det så godt
Da hadde det vært bedre å bli vunnet av en venn
Som ikke eide penger, men som elsket en igjen
Slik lå jeg lange tider, men en dag tok han meg ned
Og la meg bak i bilen sin, og kjørte til et sted
Ja det er nesten underlig at sånt no' hende kan
For den som pakket opp meg, det var lille Mariann
Og han var hennes bestefar og tok henne på fang
Nå skal du få en teddybjørn i fødselsdagspresang
Og Mariann var ellevill, hun danset og hun sang
Og jeg fikk snurret rundt og rundt for aller første gang
Og siden har jeg snurra nesten mer enn jeg vil
For Mariann er ikke den som lar meg ligge still
Og sløyfa mi har Tassen spist, og håret skreller av
Men det gjør ingen verdens ting, jeg brummer og er glad
For hvis jeg mister større ting som hue eller ben
Tar Mariann en hyssingstump og syr dem på igjen
Og det er mye bedre enn å legges vekk et sted
Med silkebånd om halsen sin og aldri være med