Veldig så veldig, mitt hjerte roper hellig
Ja hellig er du allmektig gud.
Min sjel så beæret av å kjenne deg min herre
Kan el hindren den I å roper ut
Pris han navn
Hev røsten og syng din takkesang
Alene er han vår frelser og konge,
Vår redningsmann
Ære til deg som besitter den høyeste trone
Min Gud, se ærefrykt har inntatt mitt vesen som
Følge av din storhet
Skjønt og vakkert er det gamle vikingland
Som brer seg ut med fjord og fjell og de mørkeste
Skoger. Å herre, hvor fantastisk det er, ditt
Skaperverk. La Jordens indre rope ut at du er herre,
Kom vær oss nær.
Der fjell stiger opp av vann gjennom skyene høyt,
Der rommes mitt sinn av en gudsfrykt noe så hinsides
Drøyt. For fjellet. Det vitner om hvordan du
Er så stor. Mens du ser til oss folk. Som er så små.
Her nede på denner jord.
Pris han navn
Hev røsten og syng din takkesang
Alene er han vår frelser og konge,
Vår redningsmann
Veldig så veldig, mitt hjerte roper hellig
Ja hellig er du allmektig gud.
Min sjel så beæret av å kjenne deg min herre
Kan el hindren den I å roper ut
Ære til deg som besitter den høyeste trone
Min Gud, se ærefrykt har inntatt mitt vesen som
Følge av din storhet