Vi som skuer nordover
Inn i dag og ut av natt
Som gir seg hen til alt det gode
Verden kaller sin største skatt
Vi er bare de som skal ta fatt på en ny ferd
Gjennom drømmer til drømmenes dal
Hvor alle som vil har plass
Alle som lever som leve kan
Og som har viljen til det
Som ikke legger seg ned og dør
Men som kjemper kampen videre
Det er jammen en hjertets venn som vet å satse alt
Der blomst og torn har samme navn
Født av ukjent varmt og kalt
For vi er bare de som hviler hjertet vårt i brann
Og ingen har vel noengang følt på mere frykt og skam
Som leser tanken ren og klar
Som er der når det skjer
Som vet hvordan det vonde løses
Som hilser det og ler
Der jeg stiger opp til toppen
Øyner jeg mitt håp
Kjenner hjertets indre vesen i naturens egen dåp
I skumringstimer ved skyggers sorg
Hvor smerte blir til glede
På trappen til en vennlig verden som ble til liv der nede
I skumringssinnets dype avgrunn som bortenfor er falt
Er du den blomst som bruker torner
Kun mot det som truer alt
Det vi har her sammen nå
Som hviler sitt hjerte i flammene favn
Der mye er minst og NULL er mest
Her er vi fremme ved gledens havn
For vi er bare de som hviler hjertet vårt i brann
Og ingen har vel noengang følt på mere frykt og skam
Som leser tanken ren og klar
Som er der når det skjer
Som vet hvordan det vonde løses
Som hilser det og ler
For vi er bare de som hviler hjertet vårt i brann
Og ingen har vel noengang følt på mere frykt og skam
Som leser tanken ren og klar
Som er der når det skjer
Som vet hvordan det vonde løses
Som hilser det og ler