De kaller meg for blå,
Blå, blå, blå,
For denne veien her er lang, den veien vi må gå
Blå x 17
De kaller meg blå, jeg er djevelen jeg falt
Jeg er en fallen engel, hvem er vel perfekt
Elsk din nabo, men drep for din slekt
Og ikke vekk meg nå, det er frekt å bare gå, men
De kaller meg for blå, blå, blå, blå,
For denne veien her er lang, den veien vi må gå
Og vi lever en gang, så la meg leve nå
Så lagde jeg en sang og jeg kalte den blå
Vi gråter rose blader fra øyne som diamanter
Månelyset bader i håret ditt og tanker
Om romanser er ikke utenkelig, jeg er usenkelig
Som Titanic egentlig udødelig
Det var umenneskelig å bare få oppleve deg
Å første gang vi dør hør, overlevde jeg
Så ikke la meg gro tilbake, jeg skimter kaos i det fjerne
Ja de tok oss ung, kan du se hva jeg må bære
Den verden tung og vi dør uten grunn
Ja så please la meg føle for jeg hakke rørt noen på stund
Å ta å prøv det du må prøve, men prøv det av en grunn
Og den stumme ble stum av å høre hva den blinde
Sa til den døve han svarte han ikke hørte
Det er følelsen jeg føler på det sånn føles å føle
Det jeg føler akkurat nå og det gjelder bare prøve
Så om du hører på nå må du prøv forstå, hvorfor
De kaller meg blå, jeg er djevelen jeg falt
Jeg er en fallen engel, hvem er vel perfekt
Elsk din nabo, men drep for din slekt
Og du er perfekt, og det var frekt å la deg gå
Nå kaller meg for blå,
For denne veien lang i den veien vi må gå
Og vi lever en gang så la meg leve nå
Og kunne jeg lagde en sang så gikk som så
Ikke fargelegg meg blå jeg så fargene gå
Jeg så himmelen bli grå, ey prøve å forstå
å se i dårlige kvalitet i mørkhet
På bilder av grå himler i svarthvit filmer
Ja fargene dro sin vei vi kan i tro du dro fra meg
Men jeg er snart hjemme nå å ta var på henne å
Hvordan er Oslo å? (Julia) Hvordan er oss to nå? (Julia)
Vi må sloss nå (Julia)
Å plutselig følsom føles som første gang jeg følte
Følelsen fortapt de kalt meg for svart
Å ble sommerens mote og de kalt dommen sanger
Sykdommen anger, for etter at du dro, dro farger
Så til kommende ganger og kommende damer
Jeg knuste mitt, så jeg bruker ditt og guddommelig planer
Dunker sprit og blunker deg hit, ta venninna de hit
Runker til en beat og de Muncher et skrik
Mens hjertet mitt drukner litt og stikker litt i billig sprit
Litt vann under tørke et lys i mørke for
Jeg lot deg gå og ble blå som forglemmegei
Og du sådde noe her, men jeg kan ikke be mine knær
Til blods for det her, blø dine klær
Til blods for hvem du tror du er
Til blods for hvem du tror hun er
Og jeg kjenner ikke han du tror jeg er, han flykter
Mens dikter med rykter sykler under gatelykter
Og kompisene er kompiser og hun er ikke mer
En din forrige eller neste, hun er ikke bedre en din beste
Så vi burde feste, finne din neste
Og vi leter og finner, finner og mister
I fart, svart natt forbi triste belister
Og det frister med no bitcher men tror ditcher det
Bringer litt fred å se at ditcher bitchene
Står over fristelse, nøler i sekundet
Men deilig å stå over når jeg vet jeg kunne
Misunne de fleste, for de fleste er Triana
Gale som ex dama med drama på plana, og jeg hakke kommet meg
Hjem, før jeg skriver om deg igjen
Jeg angrer og lager to tusen sanger i enn
Jeg var for ung for Amalie Larsen, for dum for Julia Kirkhusmo
Hatt uro i hjerte si det høyt var verdt det
Best i smerte, så vil jeg egentlig at jeg personen
Meg, skal være lykkelig eller elsker jeg depresjonen
Jeg personen lever i, jeg er avhengighet
Produktivitet og kjærlighet jeg er ikke mer avansert
En at weed, alkohol og damer gjør dagen enkle
Ta deg tid for å tro på planer og prøver å tenke
At det finnes et paradis i en hard kamp leve
Så et par lys på en kar på en scene
Hjelper på troen i det jeg prøver røre noe i noen
Hva annet kan jeg gjøre jeg har mistet alle andre følelser
Som har fått meg til å føle no, nå vil jeg bare skape no
Så forteller de to forstår dere at jeg bruker det jeg får
Og selv om dagene går og år legger sår
Så får du det du sår, og de sådde her et frø
Jeg vil blø byen rød en å se det dø
Det vil velte fjell, det vil smelte snø
Så de melder kode rød, kode rød, kode rød,
Se solen falle ned, se himmelen blø
De ser alt skal skje om Oslos snø
Skulle la det dø, ey du sådde meg ett frø
Kall meg rød, røde roser og han danser med glede
Stikker seg på torner og tar distanse fra problem
Vekk, du er vekk frekt å la kofferten stå
Ser deg på andre nå, dette skal du få angre på
Diamanter og gråsteiner jeg knuller bare scener
Skriker det jeg mener, liker mine problemer
Sånt blir det låter av så gråter i fra, morgen til kveld
Og greier ikke meg selv lika vel med litt hell er hun annerledes
I kveld, ja i kveld har jeg weed og drikke
Jeg har tid og jeg har fitte, men etterpå tenker på
At du fikk pakke å gå, å jeg er facka nå
Så etter sex sender jeg tekst, som tenker på deg nå
Skjær av meg sjela, exer ler da og kler a
Klæra på kara så jeg kan leve med deg, men jeg
Dør uten, englene gråter det og det bråker
Imot ruten og du er nydelig som alltid
Har du sett uimotståelig? rett ved, men urørlig
Og så klart med en kar og jeg kan ikke overleve det
Jeg kan ikke leve med det, vi kan ikke miste det
Du kan i det minste se, ut vinduet, på
På englekrøllende på djevelen finlandshetta over sjelen
Som når vi begynte i fart vi trynet så hardt
Ses hos deg i natt, det er politi sak politimesteren
I Oslo skulle hatt, om jeg blir tatt
Kaller de meg blå
Blå x17
Jeg er djevelen jeg ble tatt, jeg er betatt
Hvem er vel perfekt
Elsk din nabo, men drep for din slekt
Og du er perfekt, og det var frekt å la deg gå
Nå kaller meg for blå,
For denne veien lang den veien vi må gå
Å vi lever en gang så la meg leve nå
Å kunne jeg lagde en sang så gikk som så